Siden 2010 har det vært et krav om energimerking ved salg og utleie av boliger og bygg, samt et krav for energimerking på næringsbygg over 1000m2. Energimerkingen vil både fortelle noe om tilstanden på bygget og hvilket energibehov bygget har, samt hvilken energikilde brukes til oppvarming. Merking med energikarakter A og B er lavenergibygg. Karakter C er for nybygg som tilfredsstiller de nyeste byggeforskriftene. Merking D-G er eldre boliger og bygg som ikke er utbedret eller bygget under eldre forskriftskrav. Oppvarmingskarateren angir hvor stor andel av energien som er fornybar og vises med fargen av energimerket fra rød til grøn. Jo mindre andel elektrisitet, olje og gass, jo bedre farge får oppvarmingskarakteren.
– Vi ser at flere tar energimerking på alvor og gjør ofte tiltak for å få en god energimerking. Å ha et bygg hvor energiflyten er ivaretatt er ikke bare positivt for faste utgifter for oppvarming og klimaet, men også positivt for inneklimaet for de ansatte som jobber i bedriften, forteller Eik.
Energihuset på Sortland hadde et godt utgangspunkt for energimerkingen. Det å kunne varme opp lokaler på en effektiv måte, spiller også positivt inn på energimerkingen.
– Det spiller derfor positivt inn at Energihuset har oppvarming av både verksted, lager og kontor med varmepumper, forklarer Eik.
Kan komme med forslag til forbedring
Når Eik skal energimerke bygg, trenger han dokumentasjon for det som har vært gjort.
– På nyere bygg finnes det meste av dokumentasjon digitalt. Men for eldre boliger og bygg, kan det være vanskelig å oppdrive all dokumentasjon. Da må vi ut på befaring for å innhente den informasjonen vi trenger. Det kan eksempelvis være tilstanden på bygget og om bygger har vært renovert. I tillegg tar vi hensyn til geometrien av bygget, belysning, varme og ventilasjon, sier Eik.
Dataene fra dokumentasjon eller befaringen plottes inn i et program som omgjør informasjonen til dynamisk simulering av energiflyten.
– Vi vil se om det er områder hvor det kan være energitap. Ut fra dette beregner vi energimerkingen av boligen eller bygget – og kan også komme med anbefalinger for tiltak som kan gjøres for å få en bedre merking. Eksempelvis er store og gamle vinduer ofte være en kilde til energitap. Ved å bytte til nyere vinduer kan energiflyten bli bedre – og bidra til et bedre inneklima og energimerking av bygget, sier Eik.
Han minner om at det finnes gode støtteordninger gjennom Enova for dem som ønsker å bedre energimerkingen. Ordningen gjelder både for private bolighus og næringsbygg.
