– Vi tenker at drikkevannet i Norge alltid er av beste kvalitet. Men faktum er at det er et stort etterslep på vedlikehold av vann- og avløpsrør i hele Norge. Manglende vedlikehold kan ødelegge den gode vannkvaliteten, forteller ingeniør Arne Harald Karlsen.
I tillegg til Arne Harald Karlsen består VA-teamet til Hinnstein av sivilingeniør og avdelingsleder Siri Austgard, ingeniør Michael Pettersen, ingeniør Bertil Munkeby, sivilingeniør Kjell Gustavsen og sivilingeniør Jon Bolstad.
Tilrettelegger for god kontroll
Når vann og avløpsrørene i bakken ikke er tett, kan vannet sive inn og ut av rørene. Det kan føre til forurensning i naturen eller forurenset drikkevann. I verste fall kan dette føre til helsemessige konsekvenser for innbyggerne.
– Rørene som ligger i bakken, har en viss levetid. For betong og jernrør anslår vi at rørene ble lagt før ca. 1990 har en levetid på 40-60 år, mens nyere ledningsanlegg har en levetid på rundt 100 år, forklarer Karlsen.
Å bytte ut vann og avløp er en kostbar jobb for kommunene, og er nok også en av grunnene for at det er et etterslep på ledningsnettet. Når statistikken viser at rundt 30% av drikkevannet siver ut av ledningsnettet før det når sluttbrukeren, bør oppgradering av ledningsnettet være et fokusområde for hele kommune-Norge.
– Norge er svært flink når det kommer til det å rense vannet, men har en vei å gå når det kommer til ledningsnettet. Derfor er det viktig at de opprettholder trykket, selv om det er en kostbar jobb å utføre, forteller sivilingeniør Kjell Gustavsen.
Finner de framtidsrettet løsningene
Etter hvert som nye boligområder eller næringsområder utvikles, må også VA-ingeniørene på banen. De må ikke bare finne løsninger på vann- og avløp. De må også regne på om det er nok vann tilgjengelig. Når det gjelder overvann må de ikke minst finne løsninger for å få overflatevannet trygt og effektivt bort.
– Kommer det et nytt boligfelt må vi regne om eksisterende rør er riktig dimensjonert for å kunne levere nok vann. Men det hjelper ikke med store nok rør, om det ikke er god nok vannkapasitet i området. Det er spesielt viktig dersom det skulle begynne å brenne. Derfor må vi også passe på at det er nok vann tilgjengelig for nye områder som utvikles, forklarer Gustavsen.
I tillegg til å sørge for at nok vann kommer fram til sluttbrukeren er det også et område som VA-ingeniørene jobber mye med. Nemlig å frakte overvann bort på en god måte.
– Med utbygging og mer asfalterte områder, får vi også i oppdrag finne ut hvordan vi skal få transportert bort regnvann og smeltevann fra flate områder og områder hvor vannet har et naturlig fall. Løsningene vi dimensjonerer for må kunne fungere på nedbørsfattige dager, på dager med mye regn, på dager hvor vi har ekstremvær – og ikke minst økende nedbørsmengder for framtiden, forklarer ingeniør Michael Pettersen.
Mer enn nok jobb
Hverdagen for VA-ingeniørene er varierte. Noen dager er de på kontoret, mens andre dager er de ute på befaring. Enten på anlegg eller for å inspisere og registrere i kummer for å dokumentere informasjon som ikke er kartlagt av kommunen.
– Selv om ikke alle tenker over det, så påvirker vår jobb alle i kommunen på en eller annen måte, forteller VA-teamet som oppfordrer flere til å se mot deres fagfelt.
– Å være VA-ingeniør er et utrolig spennende yrkesvalg. Du kan velge litt selv om du ønsker å være mye ute på befaring eller om du liker best å jobbe fra kontoret. Fagfeltet er utrolig spennende, og vi får utfordre oss til å stadig tenke mer energieffektive og bærekraftige løsninger som til slutt vil gange hele lokalsamfunnet. Grunnet mye etterslep vil du være sikret jobb i lang tid fremover, sier VA-teamet og håper på flere kolleger i framtiden.
