Det er kun tiss, bæsj og toalettpapir som skal i do – det som lett lar seg oppløse av vann. Det norske ledningsnettet for avløp er ikke avløp er konstruert og dimensjonert for å kunne ta i mot matrester, bind, tamponger, kondomer, våtservietter, posesnus og vaskefiller. Dette skaper store problemer for ledningsnettet, og er en av grunnene til at urenset avløpsvann og søppel går rett ut i havet
– Selv om pumpestasjonen går tett, fortsetter avløpsvannet å komme. Da er det bare to muligheter– tilbakeslag som betyr at avfallsvannet for eksempel kommer opp i sluker hos innbyggere. Det vil vi jo selvsagt unngå. Derfor er alternativet at avløpsvannet sendes utenom rensingen og rett ut i havet inntil pumpen er tilbake i drift, forklarer Jon Bolstad, sivilingeniør på Hinnstein.
Passer på havet
I en tid hvor vi stadig blir mer opplyst om konsekvensene av forsøpling, er ikke avløpsrørene noe unntak.
– Vi har nok alle skyllet noe ned i toalett som egentlig ikke skal der. Av og til kan det være vanskelig å vite hvor man for eksempel skal gjøre av en halv kartong vaniljesaus som aldri ble spist opp. Og når vi vet at et tett pumpeanlegg fører til urenset avløpsvann ut i havet, ligger det også et felles ansvar på oss alle for å unngå unødig forsøpling av havet, sier Bolstad.
I risikovurderingen Bolstad gjør for Harstad kommune, ser han blant annet på hva risikoen er for tette avløp i området fra Jektholtet til Kanebogen. I tillegg ser han på hvilke konsekvenser det blir på det ytre miljøet dersom avløpsvann kommer urenset ut havet og hvilke tiltak skal iverksettes for å kunne hindre eller redusere konsekvensen av utslipp.
– Hva har det å si for vannkvaliteten og livet i havet. Hva har dette å si for nærmiljøet og for eksempel for kajakkpadlere eller familier som koser seg på badestranda, sier han.
Må prioritere løsningene
Selv om den nasjonale statistikken viser at det er flere tusen tonn avfall som blir fisket ut av pumpehus i Norge hvert år, kan det også være andre årsaker til at avløpsvannet ikke kommer til pumpehuset.
– Vi hadde et eksempel hvor røttene til ei bjørk hadde vokst inn i et avløpsrør og sperret derfor avløpsvannet til å komme fram. Et av målene med rapporten er å finne ut hvilke områder som er problemområder. Det vil si – hvor ofte går pumpene tette og hva er årsaken. Er det søppel og matrester som lager propp, eller er det rørnettet som er utdatert og må oppgraderes, sier han.
Jon Bolstad begynte på risikoanalysen for kommunen nå i vår. Til nå har han hentet inn en data han systematiserer. I neste omgang skal han ut sammen med driftspersonell fra kommunen for å sjekke status på avløpsvann, pumpehus og rørnettet.
– Jeg må få skryte av drifta til kommunen. Dette er personer som sitter på enormt med vesentlig kunnskap og data som jeg har fått tilgang til.
Rapporten skal overleves kommunen ved nyttår og være et input til kommunens hovedplan for vann og avløp, hvor det blant annet avgjøres en prioriteringsliste på utbedringer. Rapporten skal også oversendes Statsforvalteren.
Faktaboks
- Det kan være en god ide å ha en liten søppelbøtte på badet. Her kan man kaste avfall som oppstår på badet, som tanntråd, bind, tamponger, kondomer, bleier, hår, q-tips, våtservietter, renseservietter og liknende.
- Matavfall som for eksempel stekefett, suppe, vaniljesaus eller liknende, kan fryses ned i en gammel isboks. Før tømmedag av matavfall, kan man enkelt ta ut det frosne matavfallet av boksen og kaste det i en matavfallspose. Isboksen kan vaskes lett og gjenbrukes.
Husk at fett og matrester som legger seg i rørene også tiltrekker rotter. I verste fall kan du få rotter inn i huset ditt.
- Brukte vaskefiller, svamper og annet kaster du i restavfallet. Vaskevannet kan du tømme i toalettet.
