Det skjer stadig framskritt på byggefronten på helsehuset. Men foreløpig er det hovedsakelig gulv og store flater uten yttervegger som møter oss. Det er noe vanskelig å se helheten i hvordan Harstads nye helsehus vil bli. Men det er god framdrift i byggingen og går alt etter planen kan de første pasientene spasere inn hovedinngangen sommeren/høsten 2025.
– Her blir altså hovedinngangen. Mot St. Olavsgate, forteller Berntsen og peker mot en vegg som foreløpig ikke er kommet på plass.
Som byggherreombud har Berntsen ansvar for å påse at byggherrens ønsker og behov blir ivaretatt, at kontakt og gjeldende regelverk følges. Han er mellommann mellom byggherren og entreprenører og sørger for å holde den røde tråden imellom byggherren sine avklaringer og andre avgjørelser som må tas både med internt og ekstern bistand og koordinering. Det også at han jevnlig er på byggeplassen for å følge produksjonen.
– Det er utrolig gøy å få muligheten til å være med på, og følge dette prosjektet tett. Det nye helsehuset er et viktig bygg for samfunnet og som mange blir å være innom på en eller annen måte, forteller Berntsen.
Et bygg med mye innhold
Når helsehuset er ferdig, blir det bestående av tre etasjer, en underetasje og en parkeringskjeller. Det blir blant annet responssenter, frisklivssentral, legesenter med mulighet for legevakt, helsestasjon også med fysioterapi og ergoterapi for barn og unge og ikke minst barnepsykologer. I tillegg blir det simuleringssenter for UNN, UiT og Harstad kommune, kantine, lærings- og mestrinssenter, møte og undervisningsrom, og ikke minst administrasjonen for en rekke kommunale tjenester.
– I øverste etasje her blir det en klinisk avdeling med 36 poster. På disse rommene blir det lagt falldempende gulv. Så dersom pasienter ramler, vil gulvet ta imot fallet – og forhåpentligvis hindre brudd, sier Berntsen.
– Se her – her er allerede badene kommet på plass på rommene, sier han og peker mot avlåste bokser pakket inn i plast. Disse ble heist på plass med kran når gulvet var ferdig støpt.
– Hele badet blir levert fiks ferdig. Det er nesten bare å koble til vann, avløp og strøm, så er de fullt operative, sier han og forklarer at badene som er valgt også er konstruert av materialer som både har lang levetid, men som også gjør det enkelt å drive vedlikehold og renovering når den tid kommer.
Smarte løsninger
I underetasjen er kulverten som kommunikasjon og enkel persontrafikk mellom UNN og det nye helsehuset. Her kan at pasienter og personell kan bevege seg mellom byggene uten behov for å gå ut. Dermed kan pasienter fraktes fra det ene til det andre bygget uten behov for transport med ambulanse. Som frigir kapasitet til ambulansen.
– Foreløpig er det en vegg her, men når vi kommer lengre i prosessen, vil vi slå hull i denne betongveggen og koble den til selve sykehuset, sier Berntsen og forklarer at det også er flere smarte løsninger på det nye helsehuset.
– På samme side som kulverten er det i dag bygd et trapperom. Men i framtiden kan det komme et mellombygg her i framtiden. Derfor er trappehuset bygd for enkelt å kunne demonteres i framtiden.
For å sørge for at alle hensyn er ivaretatt har Per Nordskog, kommunens prosjektleder i byggefasen, Frode Risdal, medisinfaglig prosjektleder, Gina Marie Johansen, driftsleder ved UNN, Consto og Hinnstein samarbeidet tett.
– Når det har dukket opp utfordringer, har vi løst disse kjapt og på en svært god måte. Med god kommunikasjon og samarbeid, sørger vi for god framdrift for det nye helsehuset til Harstad, avslutter Berntsen.
