Ann-Iren Horsevik, Arne Harald Karlsen, Kjell Gustavsen og Bertil Munkeby er på besøk på den nye adkomstveien opp til Mustaparta ll.
– På slike prosjekt er det fint å kunne dra ut å se på området og få snakket med entreprenør som er i gang med jobben. Det gir en god mulighet til å se på utfordringer som kan oppstå underveis i prosjektet, sier Ann-Iren Horsevik.
I prosjektet på Mustaparta har elektroavdelingen stipulert effektbruken både for den nye skolen, for lys langs den nye veien og til de nye boligtomtene.
– For å være sikker på at det blir nok strøm til det nye boligfeltet og skolen, er det planlagt en ny trafo til området, sier hun og forsikrer at det også er planlagt midlertidig strømløsning for hus og boliger i nærheten mens arbeidet med ny strømforsyning pågår.
Ny avløpspumpehus sikrer god flyt
Bertil Munkeby, Arne Harald Karlsen og Kjell Gustavsen har jobbet med vann og avløp i området. Munkeby og Karlsen har stått for prosjekteringen av vann- og avløpet i området og vil sørge for å dekke skolens og områdets behov for rent vann og å kvitte seg med spillvann og overflatevann.
– De øverste boligtomtene vil bli koblet rett på eksisterende rør i Lerkeveien med selvfallsledninger. Dette er rør med stor nok naturlig helning til at spillvannet renner fritt i rørene. I Lerkeveien vil deler av ledningene bli dimensjonert opp for å håndtere den ekstra kapasiteten, forteller Karlsen
– Avløpsrør for nedre del av boligfeltet og skolen vil imidlertid bli ført til en avløpspumpestasjon som blir satt opp ved Ervikveien. Derfra vil vannet bli pumpet opp til Lerkeveien og inn i eksisterende ledningsnett ned til renseanlegget på Bergsodden, forteller Gustavsen som har vært ansvarlig for dimensjoneringen av pumpestasjonen.
Gustavsen forteller at de vurderte flere løsninger for spillvannet. Men både geografien og kapasiteten spilte ikke på lag med ingeniørene denne gang.
– Området er for kupert til at avløpet kan dreneres ut med en selvfallsledning, hvor det bare er tyngdekraften som driver vannet. Vi vurderte også en dykkledning, som nesten kan sammenliknes med en vannlås til baderomsvasken. Dykkledningen vil kunne ha sluser som samler opp spillvann. På et gitt klokkeslett i døgnet åpner slusene og flusher spillvann gjennom dykk. Dette er en god løsning som allerede er i bruk flere steder i Harstad. Men fordi skolen tidvis vil ha feriestengt, vil det i perioder ikke bli nok spillvann til at denne løsningen vil fungere, forklarer han.
Sørger for en universelt utformet adkomstvei
Pål Håvard Ravna, som ikke var til stede på befaringen, har vært veiplanlegger på prosjektet.
– Geografien fra Ervikveien og opp til tomten til den nye skolen er bratt. Kravene til en universelt utformet vei er at veien ikke kan være brattere enn 5%, slik at både rullestolbrukere og personer med rullatorer kan klare stigningen. Derfor la vi også om veien slik at den oppfyller kravene for dette. Og som et ekstra pluss vil det bli tryggere for syklende barn og voksne, forteller Ravna.
Ved å legge om veien fra de første utkastene, vil geografien også kreve at det blir lagt en 200 meter lang støttemur som vil være mellom 10-15 meter høy. Den skal både sikre veien og de nye boligtomtene.
– Muren vil være synlig i terrenget, men er også nødvendig for å trygge grunnen til veien og boligene i området, sier han.
Det er mange hensyn som må tas i et slikt prosjekt. Men det er også noe som ingeniørene på Hinnstein synes er gøy.
– Vår jobb er å ta hensyn og tilrettelegge – enten det er vann og avløp, elektro eller areal og samferdsel. I dette prosjektet er det litt ekstra spesielt siden vi må forholde oss både til skole og private boliger, til å lage nye løsninger som skal kobles på eksisterende løsninger. Men det gjør det bare ekstra interessant, avslutter Horsevik.
