– I vår avdeling prosjekterer vi blant annet konstruksjonerbæresystemer, fundamenter og støttemurer. Om du ser for deg at kroppen er bygningen, er vår jobb å passe på at skjelettet er sterkt nok til å støtte opp kroppen uavhengig av hva kroppen står på eller hva som skjer rundt, forklarer ingeniør Vidar Molvær.
Teamet på Hinnstein som har spesialisert seg innenfor bygg- og anleggsteknikk er avdelingsleder Erling Pettersen, Knut-Magne Eriksen, Olav E. Hatling, Stine Sareussen og Vidar Molvær.
– Vi kan med trygghet si at ingen av våre prosjekter er like. To helt identiske bygg kan bygges side om side. Men grunnen under eller andre forhold kan være ulik, og derfor ha ulike krav til fundamentering og bæresystemer, forklarer Pettersen.
Standarder og sikkerhet
Å jobbe med konstruksjon og bæresystemer er en jobb som krever mye av teamet. For å være helt sikker på at bygninger og konstruksjoner skal tåle både tiltenkt bruk og plassering, må teamet gjennomføre mange analyser og beregninger.
– Selv om fundamenteringen og bærende konstruksjoner er viktig, må vi vite hva eksempelvis bygget skal brukes til og hvordan grunnen er. Skal det bygges en stor hall med mye vindfang, må vi prosjektere at fundamentene går dypt nok i grunnen til at bygget står stødig når høst- og vinterstormene kommer. Andre bygg igjen kan ha andre egenskaper vi må ta høyde for, forklarer Pettersen.
Det er også en av grunnen til at teamet ofte kommer inn i prosjektet når tegninger allerede er klare.
– Vi jobber ofte under tidspress. Tegningene er klare, og byggherren er ofte klar for igangsettelse. Dessverre ser vi noen ganger at de ferdige tegningene og planene ikke lar seg gjennomføre. Da må vi ta en fot i bakken for å justere prosjektet. Vi må være sikre på at bygget og grunnen skal tåle den belastningen bygget eller konstruksjonen utsettes for, sier han og forteller at dersom teamet kommer inn i prosjektet på et tidligere stadium, kan det være mer tidseffektivt for kunden.
Når teamet prosjekterer har de standarder og forskrifter de skal følge. I tillegg vil alle bygg og konstruksjoner kategoriseres i tiltaksklasse 1,2 eller 3 ut i fra nødvendig sikkerhetsnivå. Tiltaksklasse 1 er mindre konstruksjoner som for eksempel en garasje, tiltaksklasse 2 er næringsbygg og større bygg, mens tiltaksklasse 3 er store bygg og konstruksjoner som sykehus, kjøpesenter eller broer hvor konsekvensene av feil er særlig store.
– De ulike tiltaksklassene krever ulik form for kontroll av våre beregninger. Vi jobber mest med prosjekter i tiltaksklasse 2, som krever at en kollega skal gjennomføre en kontroll av arbeidet vårt før tegninger sendes til byggeplass, forteller Stine Sareussen.
En spennende framtid
I løpet av de siste 10-15 årene har mye endret seg internt i bransjen. Nye krav presser seg fram og krever mer av konstruksjonene som skal bygges.
– Både omfanget, og innholdet, i standarder og regelverk er stadig utvikling. F.eks. er kravet til snølast i dag, mye større enn det var på 90-tallet i Norge. Det er viktig å holde seg orientert om gjeldene lovverk, anvisninger og standarder slik at man til enhver tid prosjekterer etter riktig underlag.
Dagens digitale hjelpemidler hever kvaliteten på prosjekteringen, gjennom eksempelvis 3D-modeller. Det betyr imidlertid ikke at ingeniørene får mindre å gjøre. Omfanget av hva de må kunne og en eksplosjon av nye forskrifter og lover i en tid hvor byggeprosessene skal skje kjapt, både inspirerer og holder ingeniørene på tå hev.
– Jeg tar meg selv i å la meg fascinere av store, synlige bæresystemer når jeg ikke er på jobb, men for eksempel er på reise, sier Sareussen. Det er interessant hvordan alt henger sammen.
For det er nettopp fascinasjonen for bygg, konstruksjoner og arkitektur som driver teamet.
– Med inntog av kunstig intelligens og automasjon, er yrket vårt i utvikling. Vi har varierte og spennende arbeidsdager når vi jobber ut mot våre kunder og samarbeidspartnere i hele Nord-Norge, avslutter Pettersen.
