Det høres kanskje ikke så kult ut. At jobben du bruker mye tid på, nesten blir en selvfølge for brukeren. Men jo mindre brukeren tenker over det, dess bedre har ingeniøren gjort jobben sin og sørget for god funksjon og sømløs brukeropplevelse.
Tenk deg at du har knekt foten og må på sykehuset. Når du kommer til sykehuset, åpnes dørene automatisk. Etter røntgen, trilles du inn på operasjonsrommet. Plutselig går strømmen i hele byen. Men på sykehuset kan operasjonen gjennomføres, fordi ingeniører har tatt høyde for at eksempelvis strømstans i byen ikke skal gå ut over liv, helse og driften på et sykehus, forklarer Ann-Iren Horsevik.
Sammen med sine fire kolleger, Segid Tedla, Olav Olsen, Gøran Heide og Terje Seljestuen, utgjør de fem ingeniørene elektroteknikkteamet til Hinnstein.
Sikrer verdier og liv
Som elektroingeniør finnes det nesten ingen grenser for hvor og hvilke prosjekter ingeniørene kan jobbe med.
– Enkelt forklart jobber vi med alt som på en eller annen måte omhandler elektro, sier avdelingsleder Segid Tedla. Han forklarer at som elektroingeniør kan du både få arbeide innenfor et svært stort fagfelt og samtidig få veldig varierte hverdager – både på land og til havs.
Noen av utfordringene elektroteamet kan løse er blant annet å prosjektere fordelingsanlegg fra både høy- og lavspent, innendørs og utendørs belysning, automatisering av for eksempel lys og dører, alarmanlegg, beregne nød- og reservekraft til for eksempel sykehus, skoler, eldrehjem eller oppdrettsnæringer.
– Ettersom det er veldig mange som er avhengig av jevn elektrisitet og at den er til å stole på, har vi også et veldig stort ansvar i jobben vår. Vi må sørge for at strøm kommer dit den skal og at alt fungerer som det skal. Gjør det ikke det, kan konsekvensene bli store. I verste fall det gå ut over både liv og tapte verdier, forklarer Horsevik.
Når elektroingeniørene eksempelvis skal prosjektere et rom, er det vesentlig at de får innsikt i hvilken funksjon et rom skal ha, og hvilke behov som må dekkes. Skal det være automatiske lys og døråpner, skal det være større apparater som krever mer strøm og liknende. Hva må ingeniørene ta høyde for og planlegge løsninger for.
– Det er det som er så spennende med jobben vår. Det er ingen rom eller prosjekter som er helt like. Derfor må vi hele tiden tenke og finne de gode løsningene for hvert rom eller prosjekt. I tillegg til god funksjon og å være framtidsrettet, skal også alt vi gjør følge gjeldene lovverk, fortsetter Horsevik.
Motiverende jobb
Ingeniørteamet merker at bare de siste årene har mye skjedd i bransjen. Strøm har både blitt dyrere og i mediene meldes det om at dagens produksjon ikke vil holde for framtiden.
– Det er mye fokus på at strømproduksjonen må økes. Men like viktig er det kanskje å ta i bruk energibesparende tiltak i bygg, sier Olav Olsen og forklarer at tiltakene ikke bare sparer energiforbruket, men også møter dagens krav til behov og komfort.
– Selv om det ikke snakkes så mye om, så finnes det svært gode løsninger på markedet. Når vi kommer tidlig inn i prosjektene, er det også enkelt å legge opp rom og bygg for å være mest mulig energieffektive og strømbesparende. I tillegg får vi rom til å tenke nytt, kreativt og ta i bruk de nyeste løsningene, legger Gøran Heide til.
Å jobbe nettopp med energiøkonomisering synes ingeniørene er kjempemotiverende. Og håper flere unge også vurderer nettopp å bli elektroingeniør.
– Det er en spennende bransje som er i rask endring. Som elektroingeniør jobber vi mye i team – både innenfor samme fagfelt, men også innenfor andre fagfelt. Vi blir utfordret med spennende utfordringer og sammen tenker vi ut gode løsninger, sier Terje Seljestuen.
– Når prosjektet er over og vi ser at alt fungerer som det skal og at det vi har prosjektert er tilrettelagt for brukeren og gjør hverdagen bedre, da klapper vi oss selv på skulderen. Vårt bidrag er med på å bygge og utvikle samfunnet. Og det er utrolig spennende å få lov til å kunne sette sitt preg på lokalsamfunnet på denne måten, avslutter Seljestuen.
