Under ett tak finner du Sametinget, Samisk Høgskole og et arkiv som ivaretar dokumenter, gjenstander og historie som ikke finnes noe annet sted.
Et bygg med så mange viktige funksjoner stiller også andre krav enn de fleste. Her jobber folkevalgte, her er studenter og her oppbevares kulturarv som ikke kan erstattes. Og skulle noe gå galt, f.eks en brann, et strømbrudd, en evakuering er det ett system som avgjør om folk finner veien ut trygt. Nødlysanlegget.
Da anlegget skulle fornyes ble vi i Hinnstein koblet på av byggeier Statsbygg for å følge opp arbeidet og sikre at det som ble levert var det bygget trengte. Denne type oppfølging er avgjørende for om anlegget fungerer den dagen det gjelder.
Kontrollen som gjorde forskjellen
Et nødlysanlegg skal dekke hver eneste rømningsvei, med riktig lysstyrke, riktig plassering og riktig driftstid dersom strømmen faller ut. Det er et detaljert arbeid og her kom vår fagkompetanse inn.
Da sivilingeniør Olav Olsen hos oss gikk gjennom beregningsgrunnlaget for anlegget, fant han at kapasiteten ikke var tilpasset byggets faktiske behov. Dette ble rettet opp i samarbeid med entreprenør Bravida og anlegget ble korrigert og ferdigstilt slik det skulle være.
Dette er jo et bygg på flere tusen kvadratmeter, med flere ulike brukere og institusjoner. Da føler man jo et ansvar for prosjektet som ikke tåler snarveier eller «godt nok» avslutter Olav. Som har fulgt arbeidet tett fra kontroll til ferdigstillelse og sørget for at anlegget ble levert med den kvaliteten som kreves. Sluttresultatet er et anlegg som i dag går knirkefritt.
Overvåkes elektronisk
Det som virkelig løfter dette prosjektet er løsningen Olav har bidratt med til å sikre for driften videre. I stedet for at ansatte må gå fysiske inspeksjonsrunder med «logg og penn», kan anlegget nå styres og overvåkes digitalt fra flere ulike lokasjoner.
I praksis betyr det at status på nødlyset i Kautokeino kan følges i sanntid, uavhengig av hvor man befinner seg. Feil kan oppdages og varsles digitalt lenge før noen fysisk trenger å stå i bygget og sjekke.
For Samisk vitenskapssenter som ligger et godt stykke fra store byer og servicemiljøer er dette en løsning som gir en helt annen trygghet i hverdagen.
Vitenskapssenteret er for oss mer enn et bygg. Det er et symbol, en arbeidsplass og et minne i et. Stedet der samisk historie tas vare på, der Sametinget gjør sitt arbeid, og der studenter møtes for å lære.
De færreste som går gjennom dørene der, tenker på nødlysanlegget i taket. Det er slik det skal være. Men et sted som skal huse så mye av det som betyr noe, fortjener også det som ikke synes. Et anlegg som virker, dag etter dag, uansett vær og avstand.
Dette er en jobb vi er stolte av. En jobb som ingen legger merke til før den dagen den redder noen. Vi er svært fornøyd med å ha levert dette prosjektet som i dag fungerer knirkefritt og ser fram til videre samarbeid med vitenskapssenteret.
Fotos Samisk Vitenskapssenter: Cathrine Wang/KORO
