Det hele begynte på senhøsten 2021. Strandrydding hadde begynt å bli vanlig, og tv-aksjonen året før hadde omhandlet plast i havet.
– Jeg bor sammen med familien min på Sandstrand, hvor vi også bor nært havet. Vi bruker også mye tid i fjæra og når vi har funnet søppel i fjæra, har vi alltid tatt det med oss. Det koster oss så lite. Og plutselig slo det meg; jeg skal begynne å rydde strender, forteller Thomas.
Litt overrasket over hans eget engasjement, ringte han Silje Øverås Myre, som er en av hans beste venner og fortalte om ideen. Hun syntes det var en veldig god idè, og slik ble Saltkråka til.
Veien blir til mens man rydder
Ikke bare begynte Thomas og Silje å rydde strender på fritiden. De har også gått mer vitenskapelig til verks, for å lære seg mer om hvor søppel i havet oppstår.
– Vi kontaktet Salt i Lofoten for å få tips og råd, og samtidig kontaktet vi havforskningsinstituttet for å lære oss å tolke havstrøm og vinkler på berg. Alt det har noe å si for hvor vi kan finne søppel. Et godt tips er, er det sand der, er det søppel, forklarer han.
Til tross for full jobb på dagtid, og små barn hjemme har Saltkråka plukket rundt 2.2 tonn søppel fra fjæra. Det som går igjen, er små plastbiter og taustumper. På områder nærmere by, er det vanlig å finne spor av forbruk. Og nærmere kirkegårder er det vanlig å finne lykter i plast.
– Jeg hadde ikke sett for meg å bli en havnerd. Jeg hadde heller ikke sett for meg at jeg på et tidspunkt skulle bli så overveldet over alt søppelet jeg fant, at jeg var han som satt på en stein i fjæra og gråt. Og da måtte noe gjøres.
Derfor prøver de å motivere og engasjere andre i ryddeprosjektene via sosiale medier.
– Vi finner mye rart når vi rydder. Hver mandag har vi mysteriemandag i sosiale medier. Da legger vi ut bilder av noen ekstra spesielle funn og spør følerene våre om noen har kjennskap til historien, sier han og forteller at de blant annet har funnet gamle yoghurt-begre og tatt direkte kontakt med Tine for å få historien om når de aktuelle begrene ble produsert. Av og til har det dukket opp gamle plastposter fra lokale butikker. Da har de publisert bilde og spørsmål i lokale facebookgrupper for å lære mer om historien til den butikken.
– Engasjementet er ofte stort, for det bringer tilbake minner. Samtidig som noen nok også blir litt overrasket over at funnene våre er i så god tilstand etter å ha ligger ute i naturen i mange år.
Tørre og spørre
I tre år har Saltkråka ryddet strender. Det positive er at de ser at det blir mindre søppel på de stedene de bruker å rydde. Strandrydding har blitt en livsstil for dem. Og selv om de ikke har planer om å vokse, lurer de stadig på hvordan de kan gjøre mer.
– Som enkeltpersonene Thomas og Silje er det ofte skummelt å ta kontakt og spørre. Men som Saltkråka er det liksom mye enklere. Vi så for eksempel at Kristin Harila var i Tromsø, tok kontakt og spurte om hun ville være med å rydde en strand. Og det ville hun. Det er utrolig hvor ofte man egentlig får ja, om man spør, legger han til.
Saltkråka har ikke et stort budsjett, og ønsker heller ikke være en organisasjon som skal tjene penger. Men av og til har de også behov for noe for å kunne fortsette jobben.
– Derfor ble vi veldig glade når vi hadde mulighet å søke sponsormidler fra Hinnstein. Det vi trengte var noen gode regnjakker, slik at vi ikke blir så våte og kalde når vi rydder. Vi skal fortsette med det vi gjør. Og målet vårt er at flere skal ha lyst å bruke fjæra og dermed også bli motivert til å gjøre litt for å ta vare på fjæra og naturen, avslutter han.
Har ditt lag/forening/organisasjon prosjekter dere trenger sponsing til? Husk at vår søknadsfrist for å søke sponsormidler i år, er 1. november.
Klikk her for mer informasjon
